Den upålitelige fortelleren
Hanne Tyrmi og Ulrich Vogl
Åpner 07.06.2024
Den kunstneriske dialogen mellom Tyrmi og Vogl begynte da de først møttes som residenskunstnere ved det anerkjente Cité des arts international i Paris. Siden den gang har de hatt en konstant utveksling av ideer og erfaringer, og tilbrakt flere perioder sammen i Oslo og Berlin. Nå presenterer de en felles utstilling, Den upålitelige fortelleren, der de henter inspirasjon fra Nabokovs litterære arbeid.
07.06. 24
Delt inn i fire distinkte kapitler, som hver fyller sitt eget rom, trosser Den upålitelige fortelleren sikkerhet og omfavner tvetydighet, og inviterer besøkende til å stille spørsmål ved både fortelling og persepsjon.
Selve tittelen antyder kunstnernes utforskning av kompleksiteten som ligger i historiefortelling. Selv om hvert rom ser ut til å ha et spesifikt tema, er ingenting sikkert eller absolutt, noe som speiler essensen av en upålitelig forteller.
I det tredje kapittelet vil Bingo-hallen bli fylt med store skulpturelle verk delvis laget eksklusivt for denne utstillingen. Rommets lysstyrke skaper en engasjerende atmosfære, oppmuntrer til dialog og interaksjon mellom kunstverkene. Til tross for den pulserende atmosfæren, unngår kunstnerne bevisst å gi en avgjørende løsning, og gir rom for tolkning og kontemplasjon.
Derimot kaster det fjerde og siste kapittelet de besøkende ut i mørket. Noen få lamper lyser strategisk opp utvalgte områder av rommet, akkompagnert av de svake pustelydene og den milde raslingen fra to gåtefulle maskiner. Denne bevisste sammenstillingen av lys og lyd forsterker den mystiske atmosfæren ytterligere. Innenfor dette svakt opplyste rommet forblir det usikkert om dette markerer en ny begynnelse eller slutt, og etterlater betrakteren fengslet og fordypet i gåten til kunstnernes skapelse.
Den upålitelige fortelleren er et vitnesbyrd om den dype kunstneriske forbindelsen mellom Hanne Tyrmi og Ulrich Vogl. Gjennom sin samlede innsats har de omhyggelig laget en utstilling som utfordrer tradisjonelle forestillinger om sikkerhet og oppmuntrer berrakterne til å engasjere seg i en gjennomtenkt utforskning av narrativ tolkning. Besøkende til KUK vil legge ut på en visuell og intellektuell reise, og se kunstnernes felles visjon utfolde seg i Trondheims. Forbered deg på å bli betatt av kunstnerskapet deres, mens Tyrmi og Vogl skaper en opplevelse som visker ut grensene mellom virkelighet og fantasi, og lar hver besøkende dechiffrere sin egen fortelling i den spennende verdenen til Den upålitelige fortelleren.
Hanne Tyrmi
Hanne Tyrmi (1954) bor og arbeider i Oslo.
Hanne Tyrmi har alltid uttrykt seg gjennom ulike materialer. Hånd og sinn er i konstant dialog. Ved å bruke og bearbeide materialer som bly, stål, bronse, tre, filt og papp, formidler Tyrmi grunnleggende menneskelige erfaringer og gir dem en fysisk og taktil form. Kunstneren ønsker å utforske sårbarheten som kjennetegner både samfunnet og individet, en opplevelse av barrierer og tap, makt og avmakt. Tyrmi bruker ideer om kroppen – som sosial og politisk virkelighet – som et sentralt tema i arbeidet sitt. Tyrmi har vært aktiv på den nasjonale og internasjonale kunstscenen siden 1980-tallet. Hun har blant annet gjort separatutstillinger på MAM i São Paulo (1995), Henie Onstad kunstsenter (2001), Haugar kunstmuseum (2014), Kunstnerforbundet (2016) og Kunstnernes Hus i Oslo (2022).
Ulrich Vogl
Ulrich Vogl (1973) bosatt og jobbet i Berlin siden 1999, avbrutt av lengre opphold i Firenze, Milano, Chicago, New York, Dublin, Montpellier, Paris og Tel Aviv.
Utgangspunktet for arbeidet mitt er min fascinasjon for hverdagslige gjenstander og steder, deres historier og atmosfærer. Gjenstandene er ofte de som blir mindre og mindre viktige i dag. De er enten integrert i sin opprinnelige form, transformert, eller de er bare tilstede som en referanse. De er alltid en del av en leken, eksperimentell og konseptuell prosess som kulminerer i et verk redusert til dets vesentlige, mens den lekende making-of forblir en synlig del av verket. Mitt primære uttrykk er installasjoner, skulpturer og veggarbeid. Noen av dem er bevegelige, noen jobber med skygger og projeksjoner, ofte er de filmatiske eller tidsbaserte, lavteknologiske, noen få produserer lyder. Noen er ikke noe mer enn en litt endret versjon av originalobjektet. De kan være små eller store, innovervendte eller vidstrakte. Når verkene lykkes, omtaler jeg dem som «kognitive katalysatorer».
Tidligere utstillinger
