Tell Me What I Want to Hear
LENA TRYDAL
Åpner 13.mars 2026
I en tid der bilder sirkulerer raskere enn erfaring, og der virkeligheten ofte oppleves gjennom skjermer, algoritmer og overskrifter, undersøker Lena Trydal maleriets rolle som både speil og motstand. Hennes figurative malerier tar utgangspunkt i pop- og internettkulturens visuelle språk, der memer, politiske ikoner, kjendiser og digitale estetiske koder glir sømløst over i hverandre. Trydal maler ikke bare samtidens bilder; hun maler samtidens måte å se på.
Lena Trydals maleri befinner seg i skjæringspunktet mellom det digitale og det materielle, mellom sirkulerende billedstrømmer og maleriets tradisjonelle krav om tid, nærvær og håndverk.
Trydals billedspråk er tett forbundet med digitale referanser og samtidens kollektive estetikk. Motiver og figurer fremstår ofte som både intime og ikoniske, fanget i et grenseland mellom individ og avatar, original og kopi. Maleriene peker på hvordan identitet og makt ikke bare konstrueres gjennom språk og politikk, men også gjennom bilder: gjennom hvilke ansikter som gjentas, hvilke narrativer som forsterkes, og hvilke visuelle koder som blir normgivende.
13.03 – 17.05.2026
I separatutstillingen Tell Me What I Want to Hear tar Trydal for seg internasjonal politikk, populærkultur og maktspill som samtidige visuelle regimer. Tittelen kan leses som et imperativ – et krav om bekreftelse og lojalitet – men også som et uttrykk for affektiv sårbarhet: et ønske om trøstende narrativer i en fragmentert og informasjonsmettet offentlighet. Tittelen fungerer som en flertydig ytring: et autoritært krav om bekreftelse, et ekko av medienes tilpasning til maktstrukturer, men også et sårbart ønske om trøst, optimisme og en mer håndterbar virkelighet. Mellom disse polene oppstår et rom der Trydals malerier opererer – et rom der ironi, ambivalens og kritikk sameksisterer med humor og visuell forførelse. I dette spennet mellom autoritet og lengsel artikulerer maleriene en kritikk av samtidens medielogikk, der sannhet ofte underordnes oppmerksomhetsøkonomi og affektive resonanser.
Motivene beveger seg mellom det ikoniske og det trivielle, mellom politiske figurer, kjendiser og hverdagslige gestus. På denne måten tematiserer Trydal det den franske sosiologen og filosofen Jean Baudrillard beskriver i Simulacra and Simulation fra 1981. Denne filosofiske avhandlingen er en undersøkelse om forholdet mellom virkelighet, symboler og samfunn, spesielt betydningen og symbolikken til kultur og media som er involvert i å konstruere en forståelse av delt eksistens. Her peker ikke representasjoner på en stabil referanse, men sirkulerer som selvrefererende tegn. Samtidig peker arbeidene på hvordan bilder fungerer som maktteknologier, i tråd med teorier om visuell kultur og biopolitikk, der synlighet og usynlighet påvirker hvem som gis subjektstatus og hvem som marginaliseres.
Ved å male disse bildene fremhever Trydal maleriets rolle som en kritisk teknologi. Der den digitale billedstrømmen er preget av akselerasjon, fragmentering og algoritmisk kuratering, introduserer maleriet en annen temporalitet: en tid for kontemplasjon, for motstand mot umiddelbar konsumering. Maleriet fungerer her som en treg gest i en hyperrask visuell kultur, et rom der bildenes politiske og affektive ladning kan undersøkes og destabiliseres.
Tell Me What I Want to Hear inviterer betrakteren til å reflektere over hvordan vi konsumerer informasjon, hvordan vi forholder oss til makt, og hvordan vi lar oss forme av de bildene vi omgir oss med. Utstillingen stiller spørsmål ved hvem som forteller historiene, hvem som blir synlige, og hvilke versjoner av virkeligheten vi velger å tro på – og hvilke vi ønsker å høre.
Utstillingen er støttet av Fritt Ord
Fotokred; Ole Erik Løvold
Tidligere utstillinger
