Randi Nygaard Lium

Tekstilkunstner

I veven finner jeg en mulighet til å uttrykke meg. Veven danner rammen om sine egne bilder. I materiale, håndverk, form og teknikk finner jeg et bilde for min tilhørighet og identitet.

Helt siden tante Kjellfrid sa «at du som er så interessert i håndarbeid bør begynne på den Kvinnelige Industriskolen i Oslo», har jeg hatt i bakhodet at et tekstilt erverv er noe for meg. Det var på et besøk hos henne en mørk førjulskveld da jeg var 11 år at hun kom med denne viktige setningen. Da jeg sparket hjem i kølende mørke, tenkte jeg på det hun hadde sagt. Jeg visste ikke hva Den Kvinnelige Industriskolen var, men jeg syntes at det hørtes spennende ut. En gnist var tent.

Etter avsluttet skolegang på Tynset gymnas i 1974, tok jeg årskurset i vev på yrkesskolen på Tynset. Det var et skjebnevalg. Jeg ble glad i veven, og bestemte meg for å gå videre med den. Men jeg måtte til Danmark for å lære mer. Jeg søkte om opptakelse på Det Jyske Kunstakademi i Århus i 1978, og kom inn. Her hadde jeg anerkjente tekstilkunstnere som lærere. De har betydd mye for meg både i studietiden og etterpå. På det 5. og siste studieåret, debuterte jeg på Påskeutstillingen i Århus (KP) i 1983 med fire små billedvevninger med landskapsmotiver fra Tynset. To av bildene ble solgt. På avgangsutstillingen på Kunstakademiet solgte jeg et billedteppe til Århus Amtskommune. Jeg ble antatt på KP de neste tre årene, og kunne deretter melde meg inn i Billedkunstnernes Forbund. En milepel.

I 1986 flyttet jeg til Trondheim sammen med min familie. Jeg hadde fått jobben som konservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Det var stort. Jeg fikk en spennende og morsom jobb med mange muligheter. Samtidig ville jeg gjerne fortsette med min tekstilkunst. Jeg var kommet så godt i gang i Danmark. Og jeg fikk det til. Et høydepunkt i mitt kunstneriske virke har vært separatutstillingen i Designmuseum Danmark i København i 2006. Men også separatutstillinger i Trondheim og på Tynset har vært viktige i min løpebane.

Kombinasjonen av et kunstnerisk virke og kunsthistorisk arbeid har stimulert min interesse for tema rundt identitet og skapende prosesser. I kommunikasjon med det tekstile materialet kan man finne sin trygghet og fundament som menneske. Kontakten med det potensialet som ligger i materialet, har gitt trygghet og en positiv selvfølelse.